Systemet

En opera av Gísli J. Grétarsson & Oda Fiskum

MEDVIRKENDE

Regi: Erlend Samnøen

Rolleinnehavere: Patrick Egersborg, Håkon Kornstad, Lydia Bryngelsson

Pianist: Jie Zhang

“Systemet” er en absurd komisk opera om institusjonen som i utgangspunktet er satt til å hjelpe folk, men som er så tungrodd og firkantet at den ender opp med å gjøre ting verre. Alle vil i utgangspunktet vel, men klientene skjønner ingenting av institusjonen, institusjonen skjønner ingenting av klientene, og saksbehandleren står midt i skuddlinja fra begge hold.

Systemet er hjørnesteinen i den sosialdemokratiske samfunnskontrakten, men det fungerer ikke helt som det skal. De som søker hjelp hos Systemet finner ikke fram i jungelen av skjema og instanser. De som jobber for Systemet forstår like lite av Systemet som brukerne, og kommer hele tiden i skvis mellom hva de bør gjøre og hva de får gjøre. Systemet selv er veldig gammelt og veldig stort, og skjønner ingenting av den stadig voksende kroppen av brukere som ikke passer inn i de tilbudene det har tilgjengelig. Systemet liker, som de fleste gamle mennesker, ikke forandring eller uregelmessigheter, og setter dem som ikke passer inn fra seg på venterommet.

“Systemet” tar utgangspunkt i NAV, men hovedfokus er den universelle menneskelige opplevelsen av å stå hjelpesløs ovenfor et enormt byråkratisk system som du er helt avhengig av. Alle ønsker det samme og alle jobber ufrivillig mot hverandre, ingen kommer noen vei og ingen har noe valg. I “Systemet” vil vi utforske venterommet både som rom og som tilstand. Vi ønsker samtidig å sette dette mot et bakteppe av det forsvinnende sosialdemokratiske idealet i samtiden.

“Systemet” er tekstforfatter Oda Fiskum og komponist Gísli Jóhann Grétarssons andre samarbeidsprosjekt for Operakollektivet, etter suksessdebuten “Team Player”. Vi jobber integrert, musikk og tekst utvikles parallelt. Vi trives i de naturlige brytningspunktene mellom det absurde og det veldig konkrete, det komiske og det dypt tragiske, og vil videreutvikle disse prinsippene i “Systemet”.

Der “Team Player” var hard, svart satire, vil “Systemet” være absurd komedie. Heller enn å kle av en skurk, ønsker vi i “Systemet” å løfte fram det absurd komiske i en universell situasjon. Kritisk, men ikke kritiserende. Mørk humor uten et konkret offer.

Karakterer

SAKSBEHANDLER - Bass.
Saksbehandleren har tre ulike identiteter; 1 er hard og avvisende, 2 er nyutdannet og forvirra, 3 er erfaren, empatisk, men uten beslutningsautoritet. Han veksler kontinuerlig mellom tre skranker og bytter identitet hver gang. Dette får ham til å framstå som en psykopat for brukerne.
Skasbehandleren har også en grunnpersonlighet som er felles for alle tre identiteter. Han er et empatisk menneske som genuint ønsker å hjelpe, og brytes sakte ned av å ikke kunne gi brukerne det de trenger. Dette overkompenserer han for med å skjemme bort alle kontorplantene. Han er livredd for Systemet.

BRUKER 1 - Mezzosopran.
Bruker 1 er full av skam og oppsøker systemet for første gang. Hun sliter blant annet med alkoholmisbruk og har gått på en smell i livet, uten at det er hennes egen skyld. Redd, innesluttet og svak. Hennes strategi er å gjøre alt hun får beskjed om uten spørsmål og forhåpentligvis skli usynlig gjennom systemet. Hun har barn og syke foreldre som er avhengig av henne. Samtidig bærer hun på en tikkende bombe av undertrykt raseri, som hun er livredd skal ødelegge for henne hvis hun slipper det ut. Det viser seg å stemme.

BRUKER 2 - Tenor.
Bruker 2 er en ringrev i Systemet. Han er kvikk og sjarmerende, og strategien hans for å ta seg igjennom systemet er å ta opp veldig mye plass. Han sniker, eventuelt bøller seg forbi alle andre i køa og gir seg ikke før han får det han vil ha, til Bruker 1s store irritasjon. Denne strategien gjør at han sluses fortere videre i Systemet, men han kommer aldri ut av det. Bruker 2 har en syklisk manifestasjon, hvor han sendes ut (på jobbsøkerkurs, på jobbintervju, som resultat av selvmordsforsøk etc) men alltid kommer tilbake kort tid etterpå. Han har ingen respekt for regler og normer, men er god på bunnen, og hjelper de andre brukerne når de virkelig trenger det. Under den glatte og optimistiske overflaten gjemmer han en desperasjon over å aldri komme videre.

VENTEKROPPEN - en liten, blandet gruppe mennesker.
Alle musikere untatt pianisten, som har en fast plass i scenebildet under hele forestillingen, inngår i ventekroppen. Resten består kanskje av dansere eller statister. Ventekroppen er først og fremst fysisk, en del av venterommet. Den venter. Den står i kø. Den har vondt i nakken. Det blir aldri Ventekroppens tur og den kommer aldri videre.

SYSTEMET - Pensjonistkor.
Systemet er en mystisk autoritet som Saksbehandler og brukerne mater dokumenter inn i, og noen ganger får svar tilbake fra. Ikke før helt mot slutten får vi vite hvem systemet faktisk er; en samling elskelige, landsbyggende besteforeldre med matematisk men ikke spesielt menneskelig rettferdighetssans som har blitt veldig gamle, ganske konservative, engstelige for forandringer og vil ha alt på sin måte. Når det dukker opp noe som ikke passer inn i verdensbildet deres settes det på vent på ubestemt tid. Systemet holder sakte på å dø, men tror det skal leve evig.

"NAV gir ikke beskjed hvis du har gjort feil. Men de sender deg lange brev, ofte på juridisk skremmende språk, hver gang de har gjort noe. Selv om det er helt unødvendig for deg å vite det de har gjort, at det ikke påvirker deg, og du kan heller ikke påvirke det.

Noe av forklaringen til at systemet blir et monster er størrelsen og alderen. Etter uendelige sammenslåinger av separate instanser og funksjoner får vi organisasjonssystem oppå organisasjonssystem i et enormt vesen hvor alt heter NAV. Stort system hvor alle små feil blir tydelige, da hele organisasjonen får skylda. Som igjen fører til at de som jobber i organisasjonen blir overforsiktige, og ingen tør å ta ansvar da man ikke vet hva man tar ansvar for. Før kunne man si “AETAT er dritt men arbeidsformidlingen har vært veldig flinke.” Nå blir det bare “NAV er dritt.”
Nav oppfører seg som en gammel pensjonist. Som har blitt sliten, nervøs, konservativ og detaljpirkende. Som glemmer og roter og har mista oversikten.

Alt er NAV. Vi elsker NAV. NAV er oss, det er hjørnesteinen i den sosialdemokratiske samfunnskontrakten, det er fantastisk at det tross alt fins, og vi er stolte av systemet. Vi har verdens beste system. Akkurat som Farmor. Du blir gal av at hun maser, gir motstridende beskjeder, engster seg for alt, blir snurt når du ikke gjør alt akkurat på hennes måte, og nekter å komme på besøk til deg. Det er alltid du som må komme på besøk til henne. Og så klager hun over at hun ikke ser deg nok. Du elsker farmor. Du vil ikke at Farmor skal dø."